A

Atferdsregulering

Sist endret 16.5.2024

Dette er å prøve å endre oppførselen med belønning og straff. Det er ikke sikkert at det er så lurt. Noen få ganger kan det likevel ha noe for seg. 

• Unngå straff.

• Umiddelbar belønning:

• Ikke lag regler som: “Hvis du klarer dette hele uka så får du …” Gi heller en liten belønning for hver gang.

• Positiv oppmerksomhet kan være bedre belønning enn kaker og penger. Det knytter bånd. 

• Klistremerker kan være en fin materiell belønning. Sett klistremerkene ett sted hvor det er synlig. Så kan dere se hvor mange ganger dere har mestret.

• Forventning og belønning må være innenfor det barnet har mulighet til å mestre. 

• Unngå avanserte systemer, eksempel: “når du har 15 klistremerker så kan du bruke iPad til helga”. Å få klistremerke er belønningen i seg selv. Hold det enkelt og genialt. 

“En vanskelig relasjon bør ikke erstattes med en vanskelig relasjon satt i et avansert system.” Hedvig Montgomery

• “Garantert belønning” er å støtte å hjelpe barnet så mye at mestring er eneste alternativ. Noen ganger kan det være vanskelig. Men prøv likevel.

• “Timeout” må praktiseres på riktig måte. Se Timeout.

Ikke driv så mye med atferdsregulering. Det kan gå på bekostning av en god relasjon. Hvordan barnet oppfører seg betyr mer enn hvem barnet er. 

Sjekk gjerne ut denne podcast-episoden med Hedvig Montgomery  her.

Alder og modenhet

Sist endret 21.5.2024

Dette handler om å forstå hvor modent barnet ditt er. Hvilke krav og forventninger stiller du? Kjenner du barnet ditt? Forventer du at barnet ditt har den modenheten du ønsker deg?

Alderen og modenheten svinger også mye. Et barn som for eksempel er 6 år vil ikke alltid oppføre seg som en seksåring. Noen ganger kan barnet oppføre seg som om det var to år gammelt, andre ganger som om det var ni. Dette er naturlig. Når seksåringen din oppfører seg som en toåring, så er det lurt å gi ekstra omsorg. Det er vanskelig å bli stor, og noen ganger blir følelsene for sterke. Da er det trygt å få ekstra omsorg, så de vanskelige følelsene kan få roet seg ned.

Alt er ikke din skyld

Sist endret 21.5.2024

Alt som skjer rundt deg er ikke din skyld! Hva andre sier å gjør er ikke din skyld. Ingen har valgt sine egne foreldre. Ingen har valgt sine egne gener. Alt er ikke din skyld!

Autoritet

Sist endret 16.5.2024

God autoritet er at en sterk person styrer for alles beste. Når barn ikke klarer å regulere seg selv, så må en voksen ta kontrollen så det blir best mulig.

Dårlig autoritet er når en sterk person styrer for sitt eget beste. Barna skal bli styrt til ønske for den voksne. Dårlig autoritet er selvsentrert. God autoritet er solidarisk.

B

Bekreftelse

Sist endret 16.5.2024

Bekreftelse er at du vet at ditt barn er ikke deg. Det er å se barnet som sitt eget individ. Bekreftelse er å svare at jeg ser deg!

• Eksempel: Når barnet gråter så kan noen si “det er ikke noe å gråte for.” Men det vet man ikke. Hvis barn gråter så er det noe å gråte for (se Trøst).

• Eksempel: Barnet falt og sitter og gråter. “Uff da. Nå gråter du, kom til meg så skal vi se på det kneet.” Du tar barnet på fanget, dere ser på kneet hvor det blør en liten dråpe. Barnet sier: “Jeg blør!” Du svarer “blod er skikkelig rødt. Du har mye inne i deg, det er ikke farlig at det kommer litt ut. Det føles skummelt, men det er ikke farlig. Gråt det ut, tårene vasker bort det skumle.” Du lar barnet sitte på fanget til det er rolig. Når barnet er trygt vil det gå ut av fanget selv.

• Eksempel: Når du kommer til barnehagen, og barnet ditt ikke løper glad til deg, men gjemmer seg. Da spør barnet: “vil du finne meg? Vis meg at du går gjennom dødens dal for meg!” Da svarer du "lurer på hvor barnet mitt er?” Du leter, og bli kjempeoverrasket når du finner barnet ditt, og nå deler dere gjensynsgleden. Det er bekreftelse. Du forteller barnet ditt: “Jeg setter himmel og jord i bevegelse for å finne deg!”

• Eksempel: “Se på meg!” Gjør det. Se barnet ditt hoppe ned fra sandkassekanten denne gangen også, akkurat som de 50 gangene før.

• Eksempel: “Jeg veit det er noe dumt å ikke få karamellpudding til middag, det er skikkelig kjempedumtdumt! Noen ganger blir jeg også lei meg når jeg ikke får karamellpudding til middag. Det er skikkelig vanskelig å ikke få det som en vil. Jeg synes også det er kjempevanskelig å ikke få det som jeg vil. Også må vi klare vanskelige ting noen ganger. Mat gjør deg sterk, det gjør ikke karamellpudding.” Dette var kanskje litt lang forklaring. Men forstå det vanskelige. De er små ikke du. SMå problemer er store for den som er liten.

• Eksempel: Barnet finner en stein på bakken og holder den opp. Da må du vite at barnet ditt har gjort noe helt fantastisk! Tenk - ingen i hele verden har funnet den steinen før! Den steinen har ligget der i all hemmelighet, i all tid, og ingen har visst det. Barnet ditt har gjort noe ingen i verden har klart før. Steinen er tatt opp av evighetens glemsel og løftet til lyset. Og barnets store glede skal møtes med din glede.

(Dette siste eksempelet er fra Richard Grannon, etter hukommelsen)

Bekreftelse gir deg identitet og egenverd. Det er ikke alle alltid vi kan eller skal følge eksemplene over, men ofte nok. Barnet har sine egne opplevelser og følelser. Vi og barnet blir separert, vi er forskjellige mennesker.

Beskjeder

Sist endret 21.5.2024

Det er mye lettere å få barn til å følge beskjeder hvis barna forstår hva de skal gjøre.

• Få fokus før du gir beskjeden. Roper du ut en beskjed før du har barnas fokus, så vil de ikke få med seg hva du sier.

• Gå bort til barna og gi beskjeden, på en respektfull og høflig måte. Det er ikke hyggelig eller oppmuntrende å bli ropt beskjeder fra andre siden av rommet.

• Når du har gitt beskjeden kan det være lurt å få en bekreftelse på at barna har forstått hva du mente å kommunisere. Kvittering er at barna svarer på at de har hørt og forstått beskjeden. Du skal alltid be om kvittering hvis de ikke gir det automatisk.

• Hvis barna ikke gjør som de har fått beskjed om, så si det høflig. Som f.e.s: “jeg ba deg gjøre noe, husker du?”

• Gi barna tid til å omstille seg. For eksempel: “Om 5 minutter skal vi rydde før vi skal spise middag. Jeg setter på klokka.”

• Korte beskjeder. Er det flere beskjeder i en kjede så det være lurt å si dem i baklengs rekkefølge for små barn. Eks: “Nå skal vi gå ut, etter du har tatt på deg skoene, så gå å finn jakka di.” Da kommer beskjedene i riktig rekkefølge når barnet husker tilbake på hva du sa.

• Du må ikke oversvømme barna i beskjeder. Det er bare slitsomt for alle.
  

Best

Sist endret 21.5.2024

Du skal ikke være best. Barnet skal ikke være best. Å være bra holder. Å være bra er så veldig mye bedre enn å være best.

Bortskjemt

Sist endret 21.5.2024

Å skjemme bort barnet er ikke kjærlighet. Hvis et barn skjemmes bort så vil barnet miste kontakten med virkeligheten. Det kan være å få mange fine materielle ting. Det kan være å få viljen sin hele tiden. Eller å bli beundret som en prins eller prinsesse. Som omsorgsperson kan du oppleve bortskjemming som kjærlighet. Sunn kjærlighet er å gi realistiske tilbakemeldinger, også irettesettende. Barn trenger å innordne seg sosiale regler. Barna trenger å lære dette fra en voksen som de vet bryr seg, som er kjærlig, også når det betyr å si nei og sette grenser. Det gir ekte trygghet.

Bytte

Sist endret 21.5.2024

Å bytte er viktig og grunnleggende ferdighet for små barn. Når et lite barn bytter med noen andre, så vil det lille barnet kunne få en forståelse at det må forholde seg til andre. Barnet er ikke alene i verden. Og barnet lærer en måte åforholde seg til andre på, en strategi. Å lekebytte er like viktig som å leke tittei.

• Gi barnet en leke, og så bytte med en annen leke.

• Trille ball fram og tilbake.

• Sett tydelige ord på det du gjør. “Tusen takk!” “vær så god”

• Spill som Lotto hvor barna må vente på tur, og gi og få brikker.

• Leke butikk (se Voksne i lek)
  
  

Bære

Sist endret 21.5.2024

Å bære et barn på armen gir en tryggere følelse enn å sitte på fanget eller få klem stående på gulvet. Det er noe med følelsen av å bli båret. Men som omsorgsperson må du passe på deg selv. Bærer du for mye går det utover sener, skuldre, rygg og hofter. Det er bedre å bære en sjelden gang, men når det virkelig trengs.

D

Deduktiv læring

Sist endret 21.5.2024

Dette er læring ovenfra og ned. Det er naturlige måten vi voksne ønsker å formidle vår kunnskap. Vi foretrekker å formidle en “ovenfra-og-ned” læring. Men dette er en type læring som kan fungere lite effektivt for barn. Barn foretrekker å lære “nedenfra-og-opp”, “finne ut selv.”, Induktiv læring.

Do

Sist endret 21.5.2024

Jeg har god erfaring med å gi klistremerker når barna går på do. Kjøp en hel haug med klistremerker og heng opp en plakat eller noe som klistremerkene kan festes på. Vær raus. Det skal være gøy å gå på do. Jeg har også god erfaring med å lese bøker for barna på do. Da kan dere sitte å ha det hyggelig sammen mens dere venter på bæsj.

E

Egenomsorg

Sist endret 21.5.2024

“Den største lykken i livet er å spise når du er sulten og sove når du er trøtt.” - Buddah

Småbarnsforeldre kan bare glemme det der. Pass på deg selv. Klapp deg selv på skulderen. Si ja til hjelp. Ta vare på hverandre. Vær stolt av deg selv.

Egenverd vs. selvtillit

Sist endret 21.5.2024

Dette er to begreper som kan virke like. Men det er noen forskjeller som det er verd å være oppmerksom på.

• Selvtillit:

  • Det er tradisjonelt stort fokus på selvtillit.

  • Selvtillit er troen på hva du klarer få til.

  • Selvtillit kan være målbart.

  • Å gi ros og kjærlighet for noe barnet gjør gir selvtillit.

  • Å formidle ros og skryt til barnet gir selvtillit.

  • Selvtillit gir deg ytre styrke.

  • Eksempel: “Jeg så deg på turningen, du gjorde det veldig bra, du er veldig flink.”

• Egenverd:

  • Det er tradisjonelt lite fokus på egenverd.

  • Egenverd er hvor viktig du opplever deg selv.

  • Hvor trygg du er uten å måtte prestere.

  • Egenverd er ikke målbart.

  • Å gi oppmerksomhet og kjærlighet helt overraskende, ut av det blå, gir egenverd.

  • Å lytte til hva barnet har å formidle gir egenverd.

  • Egenverd gir indre styrke.

  • Eksempel: “Jeg så deg på turningen, jeg blir så glad da, når jeg ser deg.”

• Hvis du har høy selvtillit, men lite egenverd, så kan du lett bli en person som gjør det veldig bra, men føler at du aldri blir god nok.

Empati

Sist endret 21.5.2024

• Varm empati er det som skjer når andres følelser “smitter” til deg. At du får vondt når du ser andre har det vondt. At du ler og blir glad når du er med andre som ler og er glade.

• Kognitiv empati er å kunne forstå og forestille seg hva andre føler, selv om du ikke føler det samme selv.

• Handlekraft er at du vet hva du kan gjøre for andre mennesker. Du kan trøste. Du kan lytte. Du kan støtte og oppmuntre.

• Anger er at du har dårlige følelser hvis du har gjort noe galt eller krenket andre. Anger gjør at du kan ta ansvar og rette det opp. “Den som gjør en feil og ikke retter på den, gjør enda en feil” Konfucius

Vi utvikler varm empati ved å oppleve det når vi selv er barn. Vi styrker speilnevroner når vi opplever å bli sett, bekreftet og at våre behov blir tatt vare på av omsorgspersoner. Empatisk stimulering i tidlig alder er viktig for utvikling av et sunt ego og en trygg personlighet. Barnets uttrykk og utvikling av empati henger også sammen med medfødt temperament og hjernens modning.

F

Fantasi

Sist endret 21.5.2024

Fantasi er et evolusjonært fortrinn for arter, siden de kan forestille seg farer før de ser dem. Mennesker har en enormt stor hjerne, og har derfor en spesielt stor kapasitet for fantasi. Barn utvikler sin fantasi med alderen når hjernen modnes. I en periode i barndommen er fantasien så sterk at det er vanskelig å skille fantasi og virkelighet. Det kan gi utslag blant annet i mørkeredsel, eller at de tror du faktisk er en løve i ta-meg-leken.

Late-som-lek er svært viktig for bearbeiding av fantasi, og å lære å skille mellom fantasi og virkelighet. Late-som-lek har også en terapeutisk funksjon for barn, og er viktig for å bearbeide følelser.

Sunn fantasi er nyttig for vår evne til å forestille oss hva som kan komme til å skje, og til å håndtere nye og ukjente situasjoner. Det er viktig for selvrefleksjon, og evnen til å tenke seg til hva som skulle ha skjedd om vi gjorde ting annerledes. Enkelte har hevdet at vår frie vilje springer ut fra vår fantasi. Siden det er fantasien som gjør at vi er i stand til å forestille oss hvordan ting kan gå om vi handler annerledes. Det gjør at vi er i stand til å overstyre våre umiddelbare impulser i øyeblikket. Sunn fantasi er viktig for glede, lykke og håp.

Felles glede, sorg og følelser

Sist endret 21.5.2024

“Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.” Christoph August Tiedge.

Når følelsen er delt, vi føler sammen, så kjennes det så riktig!

Felles glede er for eks. når du henter i barnehagen. Barnet ditt ser opp på deg, smiler og roper “pappa!” med glede i tonen. Du blir varm og glad og sier “barnet mitt!”. Det er samsvar mellom barnet sine følelser og dine følelser. Gleden er delt. Gleden vises tydelig - markert. Likedan med sorg, når følelsen er delt, vi føler sammen, så kjennes det så riktig! Det føles trygt, og vi fylles av gode hormoner. Omsorgspersonen og barnet speiler hverandre. Delte følelser er kongurent. Barnet får hjelp til å oppleve egne følelser gjennom speilet fra omsorgspersonen. Følelsene oppleves som ordnet.

Hvis en mor kommer til barnehagen. Barnet ser opp, smiler og roper “mamma” med glede i tonen. Men mor er irritert i ansiktet, hun viser ingen glede, og sier noe som “nå er du veldig skitten”. Da får ikke barnet den samme varme og gode følelsen. Det er ikke samsvar mellom barnets følelser og morens følelser. Mor speiler ikke barnet. Gjensynsgleden er svært utydelig - ikke markert. Følelsesreaksjonen er inkongruent. Hos barnet skaper dette to følelser på en gang. Gleden av å se mor samtidig som barnet opplever avvisning, utrygghet og stress. Barnet får en dobbel dose hormonmilkshake. Dette er vanskelig for barnet. Barnet får ikke støtte til å håndtere egne følelser fordi barnet ser ikke samme følelse i mor som det opplever i seg selv. Barnet kan få en forvirret opplevelse av egne følelser.

Flis

Sist endret 21.5.2024

Barn er redde for å ta ut flis. Det er nål! Barnet har ingen kontroll! Du skal stikke nålen inn hvor det gjør vondt! Selvfølgelig at barnet redd! Det er lurt å være redd når noen skal stikke nål i deg hvor du vet det gjør vondt.

Alternativ 1: Ta barnet på fanget. Vær rolig, og snakk med varm og omsorgsfull tone. Vær tålmodig. Si noe som “jeg ser du er redd. Det blir bedre når vi er ferdig.” Vis nålen og pinsetten. Si noe som “Nål er ikke farlig.” Forsiktig og tålmodig finner du et sted i nærheten av flisen, men hvor det ikke gjør vondt. Legg nålen med den flate siden mot huden, så det ikke stikker. Og la barnet kjenne på nålen, bli trygg på deg og nålen. Frykten er problemet. Når barnet er rolig kan du begynne å pirke forsiktig. Når barnet sier “au” så stopper du. Hvis nødvendig så gjentar du å legge nålen flat mot hunden til barnet er rolig. Så fortsetter du å pirke. Det er ikke farlig å være redd. Det er uheldig med panikk. Unngå å presse barnet gjennom panikk. Barnets frykt bør reguleres med din rolighet. Da speiler du barnets følelser i samsvar med hva du ønsker å oppnå. Å få ut flisen bør være barnets mestring med å overkomme egen frykt. Ikke din overkommelse med å undertrykke barnets frykt.

Alternativ 2: Drit i flisa. Det er bare en flis. Hvis det blir vondt nok, vil barnet komme til deg. Er det ikke så vondt så kan dere legge hånda, eller hvor flisen sitter, i grønnsåpevann på kvelden.

Forberedelse

Sist endret 21.5.2024

Barn har behov for å få forberedelser på hva som skal komme til å skje. Barn lever i et her-og-nå liv, og synes ofte det er vanskelig å omstille seg til å gjøre noe annet. Det er lurt å forberede barn på alt som skal skje, også små ting. Som for eksempel: Om 5 minutter skal vi gå på badet og pusse tennene. Eggeklokke er en nyttig investering.

Foreldre 1

Sist endret 21.5.2024

Dere foreldre er de mest betydningsfulle menneskene i barnas liv. Hva dere gjør betyr mye mer hva noen andre gjør. Når barna er små betyr dere alt! Etterhvert som barna separerer seg fra dere, så vil andre mennesker også bli viktige. Som besteforeldre og barnehagepersonell, men aldri viktigere enn dere foreldre. Når barna blir ungdommer er det viktig for dem å separere seg helt, og da vil andre mennesker bli viktigere enn dere. Lykke til. Men husk at ungdommen alltid vil komme hjem, for ingen betyr mer enn dere! Mamma- og pappakjærlighet har livstidsgaranti.

Hvis du er en forelder som mener at du selv har opplevd neglekt eller traumer, så skal du løpe til terapaut.

Foreldre 2

Sist endret 21.5.2024

Tekst på trappene

Forståelse

Sist endret 21.5.2024

Ha det. Ha forståelse. Det kjennes veldig godt å bli forstått.

Eksempel: Søstra di lukka ikke vinduet. Det er vanskelig for deg. Jeg skjønner det. Det er vanskelig for henne også, fordi hun kunne ikke vite det.

G

Write your text here...

H

Humanisme

Sist endret 21.5.2024

Humanistisk pedagogikk er tanken om at barn utvikler seg best når de kan utfolde seg på sine styrker og interesser. Barna skal få sine grunnleggende behov dekket, som mat, drikke, trygghet og å føle seg nyttig for andre. Da vil barna vokse, bli sterke, vise glede og få motivasjon til læring og utvikling. Alene blir du uselvstendig og usikker. Det er sammen med andre vi oppdager og styrker oss selv.

I

Induktiv læring

Sist endret 21.5.2024

Nedenfra-og-opp læring. Vi lærer ved å gjøre selv, tenke selv, oppdage selv. Dette er den mest naturlige læringsformen for barn. Det er ikke vår plikt å fortelle barna hva verden er - det er vår plikt å vise barna verden, så kan de selv finne ut hva den er. Barna må lære av sine egne feil, og få lov til å gjøre de feilene de skal lære av. Og hvis barna stiller et spørsmål - så er det ikke helt sikkert at de ønsker våre lange svar, de bare tenker høyt, også er de ikke så interessert i hva vi har å si. Barna lærer gjennom sine sanser - hva de smaker, føler, ser, lukter og opplever.

Innenfor og utenfor

Sist endret 21.5.2024

Noen barn kjenner hverandre godt, de vet hvordan de andre er, og de føler trygghet og glede hos disse barna. Disse barna har laget seg et felles innenforskap. Innenforskapet er forutsigbart, det føles godt, trygt og veldig stimulerende.

Noen barn er ikke like heldige. Av tilfeldige grunner så har de ikke knyttet like gode vennskapsbånd. De andre barna kjenner dem ikke like godt, de vet ikke helt hvordan de skal leke med disse mer ukjente barna. Noen barn er i et utenforskap. De kan bli avvist, men trenger ikke være utstøtt. Disse barna kan få plass i inneforskapet, men det krever innsats. Innsats krever styrke. Og barna i utenforskapet opplever ikke samme trygghet, det er ikke like stimulerende.

Vi voksne synes dette er veldig vanskelig. Med god grunn. Trygge innenforskap skal ikke oversvømmes og ødelegges fordi voksne synes det er rett eller galt. Også er det best for alle at innenfoskapene ikke er lukket og stengt. At det er muligheter for fleksibilitet uten at det går på bekostning av tryggheten, forutsigbarheten og opparbeidet vennskap.

Intensjon og effekt

Sist endret 21.5.2024

Tekst er i endring

Intuisjon

Sist endret 21.5.2024

Kroppen din forteller deg viktige ting uten at du helt kan forklare hva det er. Evolusjonen har gitt oss evnen til å ane muligheter og farer. Vi kjenner det i magen. Det er følelsen av å vite hva som er riktig, uten å kunne forklare det.

Når du blir forelder så våkner et medfødt instinkt, en intuisjon av hva som er best for ditt barn. Den følelsen skal du ikke legge til siden. Blir du gitt råd du føler er helt feil, så skal du ikke se bort fra at det er helt feil råd, og du må absolutt ikke følge de rådene. Fordi alle barn er forskjellige. Det som virket for en forelder med sitt barn kan være helt annerledes enn hva som er riktig for deg og ditt barn.

Hvis legen sier at det ikke er noe å bry seg om, så ikke svelg den fisken rå. Tenk på hva legen sa mens du ser på barnet ditt og kjenner på din egen mage. Hvis du ikke er fornøyd med legen sitt svar, så kan du komme tilbake og si hva du har prøvd, og hva som har skjedd. Noen ganger får du ikke henvisning til spesialist før du har vært hos fastlegen tre ganger.

Magefølelsen gir deg den styrken du trenger for å beskytte og oppdra et barn. Noen ganger er magen satt i et for høyt gir. Gi det tid, men ikke legge vonde følelser til siden. Hvis du selv ikke har opplevd barndomstraumer eller neglekt, så er det stor sjanse for at magen din forteller deg hva som er best.

Har du gjennomlevd barndomstraumer eller neglekt så skal du løpe til terapaut! Fordi da kan det hende at fortrengte minner overvelder deg.